Eit morosamt minne!

 Denne summaren var eg saman med familien min og besøkte nokre slektningar på Nordmøre.  Dei har kyr og høner. Tremenningen min lurte på om eg ville vere med i fjøset og mjølke kyrne, og det takka eg ja til. Det angra eg på med ein gong ordet kom ut frå munnen min, men då var det for seint. Neste dag skulle eg være med i fjøset.

 Eg hadde vore der nokre dagar tidlegare og då klarte eg nesten ikkje å puste inne i fjøset. Om du har vore inne i et fjøs fullt av kyr, veit du kva eg meinar. Eg tok på meg klede som tremenningen min ga meg og drog ut for å hente kyrne ute på beite. Vi skulle ha dei inn i fjøset og eg ropte, ”kome kyra!” og det virka. Eg trudde det berre var noko folk sa, men kyrne reiste seg opp då eg ropte. Kyrne gjekk inn i fjøset og det var på tide og mjølke dei. Tremenningen min sa, ”ja då e det på tide då, Lise”, medan pappa stod og lo i eit hjørne. Dei trudde vel at eg berre var ei berte frå austlandet, men du skulle ha sett andleta deira når dei såg kor flink eg var. Ein kunne sjå haka deira henge i golvet. Eg vaska spenane, sat på pumpa og mjølka spruta ut.

Eg må sei at eg var stolt av meg sjølv og det var pappa og. Han skryt om det endå. Det er eit morsamt minne! :)     

Refleksjon over korleis det var å lage digital forteljing

Det var morosamt og drive med digital forteljing. Eg har aldri gjort det før så det var morosamt å gjere noko nytt og spanande. Forteljingane vart kjempefine og det var ein annleis og fin måte å få fram ein sak eller ein song, dikt eller ein tekst du er glad i. Eg vil gjerne gjere det på nytt.   

Digital fortelling

Vi har fått i oppgave om å lage en liten digital fortelling om et dikt, en novelle eller sang som betyr mye for oss. Selv har jeg bestemt meg for sangen "Kjære Gud, jeg har det godt". Dette er en vuggesang mamma sang for meg hver kveld før jeg skulle legge meg når jeg var liten. Den minner meg om når jeg var yngre og det var ingen bekymringer og alt var bra. 

I denne digitale fortellingen kommer jeg til å fokusere på takknemmeligheten ovenfor Gud. Takker for det gode man har fått, sine foreldre og den takknemmeligheten at man har en tro.

Nynorsk, bortkastet tid?

Hvis du spør noen på gaten om de vil lære nynorsk, vil de sannynligvis si nei. Jeg kan ikke svare på hvorfor det har blitt sånn. Kanskje det er fordi de vet at de fleste ikke kommer til å bruke det senere i livet, så det er ikke vits? Det er kjedelig? Hvorfor trenger vi å lære to skrivemåter? Vi kan stille spørsmål i det uendelige.

For å være helt ærlig synes jeg at det er bortkasta tid. Jeg vet at jeg ikke trenger nynorsk i fremtiden. Så hvorfor sitte der i flere timer å høre på det tullet. Sitte og lære kjedlig grammatikk. Det er ikke akkurat så veldig motiverende å jobbe og lære om noe du ikke bryr deg om og ikke forstår hvorfor du trenger å lære. Å på toppen av kransekaka få karakter!

Jeg kan forstå at det er noen som synes at nynorsk er et fint språk. Det er for eksempel den siste delen av det norrøne språk, det er en kulturarv. Det er helt greit for meg at noen vil ta vare på det. Men kan vi ikke la det bli et valg? Mitt forslag er å lage det til et valgfag på videregående. Da har du kanskje en ide om hva du vil bli og du vet kanskje om du kommer til å trenge det i fremtiden. Kanskje har er det noen bare har lyst å lære mer fordi de synes det er spennende. Da er det opp til den enkelte. Du får et valg!

PS: Mamma lærte nynorsk, men hun skriver bare bokmål!

"Bienes hemmelige liv" av Sue Monk Kidd

Jeg er ikke verdens største lesehest. Når jeg ser på en bok tenker jeg, hvorfor gidde? Men denne måneden fikk vi i oppgave å lese en bok. "Bienes hemmelige liv" av Sue Monk Kidd, var mitt valg. Jeg hadde hørt at boken var veldig bra og ville gi den en sjanse. Etter de første sidene ble jeg til min overraskelse helt oppslukt. Det er først og fremst hovedpersonene og de sterke kvinnelige personlighetene som gjør boken så facinerende.

"Lily har vokst opp i troen om at hun drepte mora da hun var fire år gammel. Nå er hun blitt 14, og hun lengter etter tilgivelse og ei mors kjærlighet. Lily bor på en ferskenfarm i Sør-Carolina, og hennes eneste venn er den svarte tjeneren Rosaleen. Når hjemstedet eksploderer i raseopptøyer og Rosaleen blir arrestert og mishandlet, blir Lily nødt til å handle. "
(kilde: bokkilden.no)

Etter som jeg hadde hørt at boken var bra hadde jeg store forventninger, og de ble infridd! Personene i boken er sjarmerende, unike og inspirerende. Boken er en underholdene roman og blir ikke for sentimental, men forteller om oppvekst, vennskap og kjærlighet. Språket er detaljert og levende, så levende at du nesten kan kjenne lukten og smaken fra honningproduksjonen.
 Det er en uvanlig historie, med klassiske trekk.:)


Se mer på:
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1619466
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1571480
http://www.google.no/images?um=1&hl=no&q=bienes%20hemmelige%20liv%20bok&revid=95072200&ie=UTF-8&source=og&sa=N&tab=wi&biw=1076&bih=466

Den finnes også i film:
http://www.filmweb.no/kino/article173331.ece

Velkommen!

Hei, dette er min norskblogg :)