Vinterkyss

Vinterkyss er ein norsk film frå Februar 2005, med Kristoffer Joner og svenske Annika Hallin i hovudrollene. Regissør var Sara Johansen. Filmen omhandlar sorga etter at ein som står ein nær er død, samt kjærleik som dukkar opp når ein minst ventar det, men kanskje treng den mest.

Den svenske legen Victoria arbeide i ei lita bygd på Austlandet i Noreg. Ein tidleg vintermorgon blir ein ung gut funne død i sneven. Politiet konkludere med at den daude har blitt truffet av plogen på ein brøytebil. Victoria blir involvert i liva til alle som er berørt av ulykka når ho påpeker at det er tegn som tyde på at guten har blive utsatt for noko kriminelt i forkant av påkjørselen. Oppklaringa av mysteriet rundt dødsfallet avdekke ein stor hemmelegheit, ein hemmelegheit som Victoria helst vil helde for seg sjølve.

Det einaste verkemiddelet eg kan kome på er, mordet som kan betraktes som ein bi- historie, i ein film som kanskje handle mest om ein kvinnes savn og sorg. Forsøket om å finne alle svara når ein har hovudet fullt av spørsmål.

Eg syns at filmen var interessant. Den er ikkje slik som alle andre filmar er. Ein veit ikkje kva som  hende med sonen før på slutten og då snur filmen om frå å vere spanande til å vere trist. Vi fer vite at sonen hadde leukemi, ein kreft som ligg i beinmergen. Det var difor han ikkje ville ut å leike eller gjere noko anna enn å sitje og sjå på TV heile dagen. Han var sjuk og Victoria fekk skulda av mannen hennar,  fordi ho var ein lege og burde ha sett teikna i følgje ektemannen.

Ein veldig fin film. Den får terningkast 4++.

Bilde frå:

http://www.norwayheritage.com/snitz/topic.asp?TOPIC_ID=4774

”Øyenbrynene hans vokser så vidt sammen …” av Trude Marstein

Novellen ”Øyenbrynene hans vokser så vidt sammen …” av Trude Marstein er hentet fra romanen ”Sterk sult, plutselig kvalme”, som kom ut i 1998.  Romanen består av 65 korttekster og handler om mål i livet, om å elske og å bli elsket. Marstein er kjent for blant annet detaljskildringer og gode observasjoner, noe hun bruker gjennom hele romanen. Romanen ble tatt godt i mot og hun fikk Tarjei Vesaas` debutantpris.

Novellen handler om et ungt samboer par som sitter ved frokostbordet og spiser frokost. Jenta har laget egg til ham og mens han spiser egget studerer hun han grundig, og det virker som om hun irriteres av han. Det er en veldig anspent stemning mellom dem og det virker som om hun dominerer i forholdet. Gjennom hele novellen leser vi om jentas tanker om han og alle detaljer ved han.

I begynnelsen av novellen er teksten veldig skildrende og hun beskriver hver eneste detalj om mannens utseende. Denne skildringen går gjennom hele novellen. Du blir tatt rett inn i handlingen, og først så tror du at det kanskje er et mor/ sønn- forhold, men etter hvert får du bekreftet at det er et kjærlighets forhold. Det skjer ved slutten av novellen at fortelleren bruker HUN- formen og at hun tar hodet hans i hendene sine og kysser han. Det nevnes også til slutt hvordan hun synes at munnen hans smaker godt, noen ganger.

Novellen har en autoral synsvinkel. Det er jentas tanker og handlinger som vi får ta del i. Gjennom hele teksten handler det om jentas tanker om gutten, hvordan han ser ut og væremåten hans.  Slutten av novellen har en åpen slutt. Novellen har en flat handling og ingen store høydepunkter.

Teamet i novellen er psykologi. Hvordan jenta dominerer i forholdet, og hvordan hun analyserer hver minste detalj og hvordan hun liker å ha kontroll over han.

– ”Hun kikker inn døra til stua og sier, i kveld skal jeg lage pizza og massere skuldrene dine”.

Kilder: Panorama, Gyldendal Norsk Forlag AS 2009.  2. utgave, 1. opplag

Mikronovelle

Et annet ord for mikronovelle er seks- ords novelle. Det er en novelle som består av bare seks ord. Dette fenomenet kommer fra 20- tallet da Ernest Hemingway inngikk et veddemål om at han skulle skrive en novelle på bare seks ord. Dette klarte han og Hemingway skrev: "For sale: Baby shoes, never worn" og han har senere påstått at dette var hans beste litterære verk.

Ernest Hemingway 

Noe som er morsomt med disse mikronovellene er at det finnes tusener tolkninger av bare en mikronovelle. 

En jeg har funnet på er:

Overvektig. Kolesterol.  Sykehus. Baypass. Vondt. Undervektig. 

Kilder:

http://solgunnsin.blogspot.com/2010/11/ernest-hemingway-edens-have-lydbok.html

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/10/25/551540.html

http://www.nationen.no/kultur/b_ker/article3945109.ece

Å sette seg et mål

Et mål er noe man setter seg, noe man ønsker å forbedre seg i, eller noe man vil oppnå. Jeg har satt meg mange mål. Noen ganger har jeg oppnådd det jeg ønsker, andre ganger har jeg mislyktes. Kanskje jeg ikke har jobbet godt nok for å lykkes?  Når jeg mine mål blir jeg glad og fornøyd med meg selv. Mislykkes jeg blir jeg kanskje deppa, men var det et realistisk mål å sette seg? Det er viktig at en setter seg oppnåelige mål og har en plan for hvordan man skal komme seg dit.

Etter nyttår ser man at mange ukeblader og magasiner har fokus på slanking og trening. Mange har dette som nyttårsforsett. Bladene fokuserer mest på hvordan man enkelt og raskt skal gå ned i vekt. For mange som har dette som mål er det nok lett å bli skuffet hvis ikke vekten går ned så mye som dietten lover. Her gjelder det å være realistisk. De fleste vet at det tar tid og at en må trene i tilegg til å spise sunt. Det kan være lurt å sette seg delmål. Ta et skritt av gangen. Da tror jeg man føler at man oppnår resultater og mål flere ganger, istedenfor at det skal ta en evighet før en kommer til målet sitt.

Jeg hadde nyttårsforsett om å være sunnere og melde meg inn i et treningsstudio. Det gjorde jeg her om dagen. Etter at jeg hadde signert kontrakten ville jeg gjerne starte treningen med en gang. Nå har jeg vært der noen ganger og føler at treningen gir meg energi.  

Målet mitt er å trene to ganger i uken. Jeg tror jeg skal klare det.

Hva er ditt mål?

Nettikette

Mange tenker på etikette som hvordan man skal oppføre seg i selskapslivet. Ellers ser man det som sosial oppførsel eller konvensjonelle normer i samfunnet vårt.

I media har det i det siste vært mye oppstyr med folk som skriver stygge ting på blogger og hvordan man behandler andre på nett. Folk kommenterer som: ”jeg håper du tar livet av deg selv” eller andre ting som sårer personer som bare snakker om livet sitt og har mange lesere som liker bloggen. Dette får bloggere til å slette bloggen sin og selvfølgelig blir de såret. Mange sier positive ting, men man bryr seg ikke så mye om dem som de negative og sårende kommentarene. Dette er bare et eksempel på hvordan folk blir såret gjennom at folk ikke bruker nettetikette. Vi må ta hensyn til hverandre og bry oss om hverandre. Ikke vær så egoistiske. Nettikette handler om det å ikke være egoistisk og tenke på de som er så modige og at de legger ut hele livet sitt til deg og andre som synes det er gøy og lese om andres liv. Respekter at dette er noe de synes er morsomt og kanskje ser på som en hobby. Du trenger ikke å være inne på den nettsiden hvis du ikke synes noe om den.  

Statistikk og målinger viser at mange angrer på det de har skrevet på facebook. En undersøkelse publisert i januar 2010 sier at over halvparten av europeiske arbeidsgivere googler jobbkandidater før de blir ansatt. De viser også at en fjerdedel droppet søkere pga det de fant på nettet. Dette viser at de som er aktive nettbrukere bør være svært bevisste på hva de skriver og legger ut.

Det eneste DU kan gjøre er å ikke kommentere stygge eller sårende kommentarer på andres nettsider. Da er det ihvertfall en mindre der ute som ikke har folkeskikk og ikke tar hensyn til andre. Personlig tror jeg folk bryter denne uskrevne regelen fordi de er sjalu på personen eller ikke har noe bedre å gjøre. Hvis man får lyst til å skrive disse stygge tingene på nettet er det bedre at man ikke er der eller ikke går inn på pc`en hvis man ikke må.

Norsk ungdom ble også liggende på mobbetoppen når det gjelder mobbing digitalt og analog mobbing. Dette er noe vi må forandre på. For mange som har blitt mobbet, mobber senere andre. Og slik ruller ballen videre og det som begynte med at en jente ble mobbet, endte med flere titals mobbere og nye mobbeoffer.  

Tenk på den gylne regel, som sier oss: ”Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem”.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Etikette

http://www.aftenposten.no/jobb/article3620134.ece

Jeg kan anbefale å lese artikkelen ”Så feit og stygg du er” fra A- magasinet, NR. 2 14. januar 2011 -http://www.aftenposten.no/amagasinet/

Eit morosamt minne!

 Denne summaren var eg saman med familien min og besøkte nokre slektningar på Nordmøre.  Dei har kyr og høner. Tremenningen min lurte på om eg ville vere med i fjøset og mjølke kyrne, og det takka eg ja til. Det angra eg på med ein gong ordet kom ut frå munnen min, men då var det for seint. Neste dag skulle eg være med i fjøset.

 Eg hadde vore der nokre dagar tidlegare og då klarte eg nesten ikkje å puste inne i fjøset. Om du har vore inne i et fjøs fullt av kyr, veit du kva eg meinar. Eg tok på meg klede som tremenningen min ga meg og drog ut for å hente kyrne ute på beite. Vi skulle ha dei inn i fjøset og eg ropte, ”kome kyra!” og det virka. Eg trudde det berre var noko folk sa, men kyrne reiste seg opp då eg ropte. Kyrne gjekk inn i fjøset og det var på tide og mjølke dei. Tremenningen min sa, ”ja då e det på tide då, Lise”, medan pappa stod og lo i eit hjørne. Dei trudde vel at eg berre var ei berte frå austlandet, men du skulle ha sett andleta deira når dei såg kor flink eg var. Ein kunne sjå haka deira henge i golvet. Eg vaska spenane, sat på pumpa og mjølka spruta ut.

Eg må sei at eg var stolt av meg sjølv og det var pappa og. Han skryt om det endå. Det er eit morsamt minne! :)     

Refleksjon over korleis det var å lage digital forteljing

Det var morosamt og drive med digital forteljing. Eg har aldri gjort det før så det var morosamt å gjere noko nytt og spanande. Forteljingane vart kjempefine og det var ein annleis og fin måte å få fram ein sak eller ein song, dikt eller ein tekst du er glad i. Eg vil gjerne gjere det på nytt.